Å leve, å dø, å være i skogen.

Krematoriets primærrom er et overdekt seremonirom i naturlig terreng hvor en overværer kremeringen under seremonien gjennom et hull i fasaden. Skogen blir en minnelund og etter brenningen ledes pårørende videre inn i naturen. Fragmenterte ekko av bygget peker mot avholdte områder for askespredning.

Prosjektet manifesterer seg for å bryte ned barrierer mellom livet og dets endelighet, og ved rekreativ bruk av skogen vil byggets ekko minne om dødens ontologiske del av livet - memento mori.